Om meg

Er født på historisk tid I norsk historie

Å sette seg ned å skrive om seg selv er litt vanskelig, men jeg vil likevel forsøke. 1946 var det første fredsåret etter andre verdenskrig. Jeg er født 2. oktober dette året. 1. oktober samme år falt dommen i Nürenbergprosessen.
Jeg vokste opp i Storgata i sentrum av Oslo sammen med mor og far.  Leiligheten vår var en treroms med WC inne, men uten bad. På den tiden var det mange av mine kamerater som hadde utedo i bakgården. Torggata bad lå to minutter unna og ble flittig brukt av familien.

Å bo i sentrum av Oslo hadde sine fordeler og ulemper. Fordelene var at det var kort vei til butikker, teater, kino, ja nær sagt alt. Sentrum- og Eldorado kino lå to minutters gange unna, fem minutter til så hadde du alle kinoene i Oslo. Ulempene var lang vei til naturen. For å komme ut på ski måtte jeg ta trikk, eller undergrunnsbane som det het den gang. Her var det som regel lange køer i helgene. Det var opp klokken halv syv på søndagsmorgenen for å gå ned til nasjonalteateret, stille seg i kø

for så å komme opp i høyden. Voksenkollen på Holmenkollbanen var et populært startsted, og turen endte da som regel på Kjelsås med trikk tilbake til byen. Etter hjemkomst var det å få i seg litt mat og gjøre seg klar for kinobesøk (vel og merke uten bad eller dusj).

Det ble syv laaange år på Møllergata skole. Husk vi gikk på skolen lørdager også. Her kunne jeg hatt mange historier å fortelle, men ikke alle egner seg på trykk,

velger å forbigå disse årene i stillhet) Tenker litt på dagens skoledebatt om hva elevene bør lære?
I min skoletid hadde vi bl.a. noe som het pappsløyd. Du verden hvor stor glede og nytte jeg har hatt av det.
Går du inn på mollergata.gs.oslo.no/skolen vil du finne at skolen er den eldste i Oslo, og skolehistorisk defineres den som ” Norges første moderne folkeskole”. Det er også et skolemuseum her i dag. Norges første skolekorp ble også startet her.

Etter syv år på Møllergata hadde jeg fått nok av utdanning og forskjellige jobber  ventet. Etter noen smakebiter på arbeidslivet ble det militærtjeneste hvor jeg havnet i Garden. Et fint år med mange minnerike opplevelser. Etter Garden ble det utdanning. Jeg tok realskolen på et år, videre ingeniør- og bedriftsøkonomutdanning som resulterte i mange interessante jobber. Det har også blitt mange år med egne firmaer før jeg startet på en pedagogisk utdanning. Det siste jeg har utdannet meg til er gestaltterapeut. Den utdanningen tok jeg mest for å finne meg sjæl. Av utdannelse er det livets skole som har lært meg det meste. Et problem med den læringen er at jeg gjør de samme feilene om igjen.

Hvem jeg fant er jeg fortsatt ikke helt sikker på, men kanskje meningen med livet er en prosess hvor man aldri helt finner seg selv.
Kanskje meningen er å være

underveis – aldri stå helt stille. De første yrkesaktive årene ble nok sløst bort på unyttig arbeid,
men det er vel slik med de fleste. Vi må prøve oss litt fram før vi finneren vei. Når vi tror vi har funnet den riktige veien oppdager vi at det var ikke riktig det heller, så endres retningen nok en gang for så å oppdage at vi er på feil vei igjen. Det er alt for mange som er uunnværlige i arbeidslivet – jeg er ikke en av dem. Jeg har mange ting som er ugjort og det skal de få lov til å være. Jeg er den jeg er på godt og vondt.

Det hører med til historien at jeg flyttet til Ås i 1964 hvor jeg bodde i 30 år. Etter det  flyttet jeg tilbake til Oslo. I dag bor jeg i åsen ovenfor Bogstadvannet. Et fantastisk sted med  utsikt til Oslofjorden og Krokskogen.

I dag er jeg pensjonist og koser meg i hverdagen. Jeg har ni barnebarn som jeg har det hyggelig sammen med. Etter noen pensjonistår hvor jeg reiste mye rundt i verden var jeg på utkikk etter noe ”fornuftig” å gjøre/ fylle tiden med.

Jeg har vært medlem av Lions i 28 år og har innehatt de fleste verv i klubben. Jeg har vært soneleder og DG i distrikt 104 J.

Det som står her er fakta. Hvis jeg skriver noe annet vil det være synsing. Har ikke sett mange soloppganger, men solnedganger har det vært flere av.