Et liv fortalt gjennom minner, bilder, film og tekst
Dette er et personlig prosjekt der jeg ser tilbake på livet mitt fra barndom til i dag. Gjennom tekster, bilder, film og refleksjoner samler jeg minner, hendelser og erfaringer fra ulike tider i livet. Samtidig er dette også en fortelling om samfunnet rundt meg, om steder, mennesker, teknologi og utviklingen gjennom flere tiår.
Om prosjektet
Fredrik 0–80 er et prosjekt der jeg samler tekster, minner, bilder og historier fra mitt eget liv. Tanken er ikke bare å fortelle om meg selv, men også å vise hvordan livet henger sammen med tiden man lever i. Private minner og store hendelser i samfunnet går ofte side om side.
Prosjektet vokser litt etter litt. Noe er skrevet som korte tilbakeblikk, noe som mer sammenhengende fortellinger. Etter hvert kan siden også romme bilder, filmklipp, historiske kommentarer og egne refleksjoner om det livet som er levd.
Om meg
Jeg er født 2. oktober 1946, i det første fredsåret etter andre verdenskrig. Dagen før, 1. oktober, falt dommen i Nürnbergprosessen. På den måten er jeg født i en historisk tid i norsk og europeisk historie.
Jeg vokste opp i Storgata, midt i Oslo sentrum, sammen med mor og far. Vi bodde i en treroms leilighet med WC inne, men uten bad. Det var likevel ikke uvanlig den gangen. Flere av kameratene mine hadde utedo i bakgården, og Torggata bad lå bare et par minutter unna og ble flittig brukt av familien.
Å vokse opp i sentrum hadde både fordeler og ulemper. Fordelen var at alt lå i nærheten: butikker, teater, kinoer og byliv. Ulempen var at naturen lå lenger unna. Skulle vi på ski, måtte vi ta trikk eller undergrunnsbane, som det het den gangen. I helgene var det ofte lange køer, og det hendte at vi måtte tidlig opp søndag morgen for å komme oss til marka.
Jeg gikk syv år på Møllergata skole. Senere førte livet meg videre gjennom arbeid, militærtjeneste i Garden, utdanning, egne firmaer, pedagogisk utdanning og til slutt gestaltterapi. Livets skole har likevel lært meg det meste.
Jeg flyttet til Ås i 1964 og bodde der i 30 år, før jeg senere flyttet tilbake til Oslo. I dag bor jeg i åsen ovenfor Bogstadvannet, med utsikt mot Oslofjorden og Krokskogen.
Nå er jeg pensjonist og bruker mye tid på foto, film, minner, fortellinger og historiske tilbakeblikk. Jeg har ni barnebarn, har reist mye, og har også vært aktiv i Lions gjennom mange år.
Det som står her, er fakta. Skriver jeg noe mer, blir det fort synsing. Jeg har ikke sett så mange soloppganger, men det har blitt en del solnedganger.