Vi har vært litt på etterskudd i noen dager. Grunnen til det er at vi har prøvd å kjøre etter den gamle Rout 66 så mye som mulig. Dette har skapt problemer der den rett og slett ikke finnes lenger. De siste dagene har vi vært innom alle touristsentrene på grensene mellom statene og pratet med de som jobber der, og fått gode råd om hvor vi skulle kjøre. Dette har vært vel anvendt tid, og nå er vi en dag foran skjema. Det skal vi bruke til et par dager med andre opplevelser. I dag har vi igjen kjørt gjennom endeløse prærielandskap i 109 grader Farenheit ,ca 45 grader Celsius. Midt på dagen passerte vi midtveis mellom Chicago og Los Angeles. Stedene vi er innom er som de var på femti og sekstitallet. Det er en ren nostalgisk tur. Gamle spisesteder med den gamle ”Jukboxen” som står i det samme hjørne der den ble plassert på femtitallet ,og som spiller den samme musikken vi hørte på som ungdommer i svunnen fortid. Respateksen er den samme. I dag har stedene fått en inntektskilde til, suvernishopen hvor du kan få kjøpt alt du ”ikke trenger” for å dokumentere at du har vært på Rout 66. Museer med gamle biler som en bare drømte om å eie når en var atten år og med ”lappen” i baklomma, som ikke blekket hadde tørket skikkelig på en gang. I morgen skal vi videre, men vi har litt tid til overs så vi får se hvor det ender. En liten kurositet er at vi i dag passerte enda en tidsone, så vi fikk en time ekstra. På turen har vi truffet et franskt ektepar som har fått fraktet en 2 CV over hit og som kjører Rout 66 med den